CRESCO Adria har lagt frem risikoanalyser, planretningslinjer og tilpasningsplaner. De viser hvor varme, flom og oppvarming av havet teller – men er verken byggeoppdrag eller garanti for beskyttelse.

01

Prosjektmål er blitt konkrete planresultater

Interreg-prosjektet CRESCO Adria presenterte sluttrapporten i Rijeka 15. september 2026. Siden april 2024 har sju partnere fra Kroatia og Italia arbeidet med klimarobust kystplanlegging, ledet av det økonomiske fakultetet ved Universitetet i Rijeka. Totalbudsjettet er 1 928 010,59 euro.

Resultatene omfatter risiko- og sårbarhetsanalyser, felles robusthetsindikatorer, et digitalt visualiseringsverktøy, strategiske retningslinjer, opplæring og lokale tilpasningsplaner for Crikvenica og Sali. Prosjektet løper formelt til 30. september.

02

Crikvenica må se elv, hav og styrtregn i sammenheng

Den offentlig tilgjengelige rapporten om Crikvenica beskriver særlig sentrum og utløpet av Dubračina som utsatt for flom fra kyst, elv og styrtregn. Tett bebygde flater blir betydelig varmere enn grønne områder; de kartlagte forskjellene i overflatetemperatur overstiger enkelte steder ti grader.

I tillegg kommer risiko fra ekstremvær, skogbrann og følger for turismen. Analysen er likevel uttrykkelig et utkast og bygger hovedsakelig på eksisterende studier og datasett. Den er ingen ny heldekkende CRESCO-målekampanje og ingen aktuell flomvarsling.

03

Sali viser hvorfor to vintermålinger ikke forklarer hele året

For Sali undersøkte prosjektet den samlede belastningen på havmiljøet fra oppvarming og akvakultur. To feltkampanjer i januar og februar 2026 fant i vinterperioden ingen entydig forverring av vannsøylen bare som følge av det undersøkte fiskeoppdrettet.

Sedimenter nær anlegget viste likevel tegn på organisk opphopning. Risikoen nær bunnen vurderes som moderat til forhøyet og kan være større i varmere årstider. Rapporten anbefaler derfor målinger sent på våren, om sommeren og tidlig på høsten, samt grundigere undersøkelser av sediment, bunndyr og strømforhold.

04

Havoverflaten blir varmere – men en trend erstatter ikke lokale målinger

Den satellittbaserte analysen av området rundt Sali viser, etter sesongjustering, en økning i havoverflatetemperaturen på rundt 0,26 grader per tiår. Dette er en langsiktig regional trend, ikke vanntemperaturen på en bestemt strand en bestemt dag.

Det ville også være feil å si at vinterkampanjene generelt har bevist at akvakultur er uproblematisk. De viser snarere hvor datagrunnlaget fortsatt er for tynt, og hvilke årstider som må legges til for en robust vurdering.

05

Det digitale verktøyet skal oversette risiko til arealplanlegging

Felles indikatorer og et visualiseringsverktøy skal hjelpe planleggere med å se varme, flom, erosjon og andre belastninger samlet i rommet. Dette kan gi prioriteringer for grøntarealer, mindre tette flater, kystsikring, drenering eller videre undersøkelser.

En offentlig adresse til verktøyet kunne ikke finnes ved redaksjonsslutt. Heller ikke de endelige lokale tilpasningsplanene var ennå lenket som fullstendige nedlastinger i prosjektbiblioteket. Det er bekreftet at de er utarbeidet og presentert, ikke at de er allment tilgjengelige på nettet.

06

En tilpasningsplan er ennå ikke et kommunalt byggeoppdrag

Det er ikke offentlig dokumentert at byen Crikvenica og kommunen Sali allerede formelt har vedtatt planene. For enkelttiltak mangler dessuten finansiering, tillatelser, anbud og tidsplaner.

Prosjektet må derfor ikke tolkes som en garanti mot flom og erosjon eller som at begge stedene nå får fysisk beskyttelse. Resultatene gir et faglig grunnlag. Om og hvordan dette tas inn i kommunal arealplanlegging og investeringer, avgjøres i neste trinn.

07

For reisende er dette beredskap, ikke nye stengninger

CRESCO Adria melder ingen aktuell evakuering eller stenging av strand eller havn. Analysene gjelder langsiktig planlegging og bedre forberedelse på risiko som kan bli hyppigere eller kraftigere langs Adriaterhavskysten.

For en konkret reisedag er værvarsler, lokal trafikk- og badeinformasjon og myndighetenes anvisninger fortsatt avgjørende. Prosjektets verdi ligger i bakgrunnen: byer og øykommuner får et felles språk for å tilpasse dagens bygge- og arealbeslutninger til fremtidige forhold.

Faktagrunnlag

Kilder og dato

Kildene underbygger fakta. Planleggingsråd og anbefalinger er Golden Beachs redaksjonelle vurderinger.

  1. CRESCO Adria – Climate RESilient COastal planning in AdriaticInterreg Italy–Croatia · prosjektperiode 2024–2026; kontrollert 26. september 2026varighet, budsjett, partnere, mål og felles prosjektresultater
  2. CRESCO Adria Final ConferenceInterreg Italy–Croatia · 15. september 2026; kontrollert 26. september 2026sluttkonferanse og presentasjon av resultatene
  3. CRESCO Adria: klimatski rizici i jadranska obalaUniversitetet i Rijeka · 17. september 2026; kontrollert 26. september 2026resultater, tilpasningsplaner for Crikvenica og Sali, verktøy, retningslinjer og opplæring
  4. Održana završna konferencija projekta CRESCO AdriaInstituttet for arealplanlegging i Primorje-Gorski kotar fylke · september 2026; kontrollert 26. september 2026offisiell sluttrapport, digitale verktøy, retningslinjer og lokale tilpasningsplaner
  5. Reports on observed climate change impacts – CrikvenicaCRESCO Adria / Interreg Italy–Croatia · 2026; kontrollert 26. september 2026utkaststatus, datagrunnlag og risiko fra varme, flom, kystpåvirkning og ekstremvær
  6. Reports of observed climate change impacts – SaliCRESCO Adria / Interreg Italy–Croatia · 2026; kontrollert 26. september 2026vinterkampanjer, sedimenttegn, oppvarming av havet, risikovurdering og anbefalte oppfølgingsmålinger
Tidsfølsom informasjon kan endres. Sjekk den lenkede primærkilden før reisen.